Stig Solbakken

Sånn kan det gå ……….

Kjørte Route 66 september 2004. Fantastisk opplevelse, alle tiders gjeng, 28 sykler, derav 11 med passasjer. Fikk en fletta ny Ultra som kun hadde 7 Miles på speedometeret! Den var stor og virket skremmende på meg som hadde en liten Honda. Men hvilken kjøreopplevelse !! For en sykkel.

Vel hjemme igjen måtte “den lille Hondaen” vike plassen for en Vulcan 1500. (Stor og flott sykkel)

Så ble det ny tur i juni 06, “Pasific Wild West”. Også en kjempetur. Flott sosial gjeng. Denne gang ble det en Elektra Glide 2006 mod. Nye steder, nye opplevelser, en uforglemmelig tur. Tok med en ekstra weekend i både LA og Chicago. Det kan anbefales !!

Hjemme i Bergen igjen i begynnelsen av juli. Og til den sommeren. Men søren heller …hva hadde skjedd med Kawasakien?? Hadde den krympet? Den virket så liten ….. Kjenner meg såpass at jeg skjønte hva som var i ferd med å skje. Sa derfor til meg selv: “Pokker heller fyr !! Ta deg sammen mann!”

Men det hjalp lite, jeg bare måtte ha en ULTRA. Resultat = farvel Kawasaki

Å kjøpe en ny Ultra var helt uaktuelt. Altfor dyr. Brukt Ultra, tja, men lite utvalg, og jaggu var de stive i prisene de og her hjemme. Og da ble det internett. Sømfarte England og Tyskland i ukevis. Men fant ikke “min sykkel”. Havnet derfor naturlig nok opp i USA på Ebay (auksjon). Kjempedigert utvalg. Mellom 100 og 120 bare av Ultra i alle årsmodeller. Grov og spurte alle Harley-folk jeg møtte her hjemme. Og bestemte tilslutt at jeg ville satse på en 2000- 2001 mod. Men plutselig dukket det opp en 2003 - Jubileumsmodell (sølv og sort) med masse utstyr. Den så bare dritfin ut. Heldigvis stod selgerens tlf. i annonsen. Ble enige om en ca.pris, og sa at jeg kom over for å se og prøve. Fløy til New York, tok tog til Connecticut, møtte selgeren, (en alle tiders kar forresten). Avtalen ble gjort, alt ekstrautstyr ble pakket ned i sidevesker og toppkoffert. Jeg hadde forberedt betaling via bank, gjennomførte det lokalt der, uten problem.

Neste dag ble sykkelen trailet på hans spesialhenger for sykkel til shippingfirma i New Jersey. Transporten hadde jeg på forhånd ordnet med et svensk firma, Nordtrafik AB. Lokalitetene hvor sykkelen ble avlevert så ganske lugubre ut. Men, etter litt krøll var alle papirer OK. Svenskene hadde på forhånd forsikret meg om at gutta på terminalen i Elizabeth var 100%, så da så……

Medio oktober fikk jeg beskjed om at sykkelen var klar til avhenting i Gøteborg. Da jeg kom dit med tilhenger (skap) for transport hjem til Bergen, var jeg drit nervøs. Tenk om det var et gammelt vrak som stod der eller, eller……..

Men det var min dritflotte Ultra, uten en skramme.

Endelig, nå er den hjemme i Bergen, vinterkonservert, vel forvart til våren 2007. Da skal den registreres. Må foreta noen “norske justeringer”, tilpasset norske krav. Ikke så mange kronene.

Skulle nå gjerne gått i hi, sovet kun en søvn, og våknet opp på Ultraen til våren.

Hilsen Stig Solbakken