Avreise Bergen med en halvtimes forsinkelse. Ankomst Amsterdam omtrent etter skjema. The Scmidts fikk ikke bagasjen sin.

Congress Plaza Hotel - frokost kl. 07:00, nydelig (de kan det med egg og bacon).

Japansk talende taxidrivere bragte oss til Eaglerider, når dørene omsider åpnet ble fristelsene litt store for enkelte - pengene fikk ben å gå på, men kaffen i Amerika var billig).

Avreise Eaglerider kl. 10:45. Vi tok en "ekstra" sving før vi var på vei fra Chicago. Etter bensinfylling tok vi nok en "sight-seeing" før vi satte kursen sydover på Route 66. Bjørn og Linda Scmidt fikk opplevelse nr. 2 på turen, våt veibane førte til et ikke altfor dramatisk uhell.

En times tide seinere, i en liten by på prærien, punkterte Endre. Hans "buddy" Helge måtte jo også stoppe. Rapporten i etterkant ga uttrykk for at Serviceteamet ikke får jobb i noe Roadracing depot.

Noe senere stoppet vi ved en gammel Route 66 bensinstasjon og etter et hastig oppbrudd og noen miles kjøring inntok vi en god lunch på Baby Bull's familierestaurant kl. 14:30.

Ca. kl. 16 hadde alle fyllt bensin og var på vei videre. En times tid seinere fikk vi innføring i lønnesirupens produksjonshistorie hos Funks Grove Maple Sirup.

Kl. 19 hadde vi låst sykkelen for natten og nøklene til rommene ble utlevert. Og de siste opplevelsene for dagen fikk vi rundt bassengkanten på Motel 6, i Springfield, Illinois.

Signe Karin

Everyone had eaten - packed and were ready to go as planned 08:30. However, Chuck, our van driver, has a bright idea "maybe we should try to fill Endre's flat tire with air!" Good idea, but no joy, Endre has to carry on today on the spare bike. We leave at 09:15.

We ease onto I-55 and will exit onto Rt 66 after about 10 miles. Not all experts (roadologists) agree which is the true Rt 66, either I104 or I4, we try a little of both. Destination Carlinville.

Carlinville is a charming little mid-west town, surrounded by the American Corn Belt. A music pavillion in the middle of town surrounded by gardens is where we stop for a stretch and water break. We hit town during church hours - so there aren't too many people around, but those who are come over to chat. The local sheriff offers to help us repair Endre's bike, we waited awhile, but sorry - no luck! We make three roaring rounds round the pavillion and off we go.

We continue on I4, the weather is gorgous; to our right the corn grows tall, to our left soya. We come to a clearing with roaming buffalo - you realize how big the world is and how peaceful it can be.

We come to Staunton. At Decamp Junction large banners announced "Welcome all HOG riders" - well that has to be us! - and we made a stop. This joint (bar) was, in fact, closed (church hours) but the owner opened up, let us in and served us ice water. He told us that two days ago 700 HD riders had spent the evening there. People from 12 countries and 48 states. The owner was also the local fire chief. We all posed in front of and on his fireengine and had our pictures taken.

On the road again - we soon hit I55 and our next stop is downtown St. Louis for lunch. Judy takes the lead, she is born and raised here in St. Louis. The group holds a good and tight formation through St. Louis traffic and we arrive at Steak'n'Shake for lunch. We enjoyed desert at the world famous "Ted Drewes Frozen Custard." Ted Drewes is on Watson Road, part of the old Rt. 66.

Seriously behind schedule, but very content we hit the road; I44 West.

"Hey, where y'all headed?"

"California!!"

After a couple of miles on I44 we make a pit stop for gas - the group has this down to a science now. Next planned point of interest is an old Route 66 gas station, now working museum and souvenir shop. Making time on I44, we arrive just to find that it is closed on Sundays.

Our last Route 66 destination today is Devil's Elbow. We mount our iron horses with courage in our hearts and rain clouds on the horizon. Trond has arranged our BIG Kodak moment here at Devil's Elbow - we are to ride in clos formation at a slow pace - he will be on the back of the truck with the camera. Ready - steady - go! and it starts to rain.

After passing through Devil's Elbow we stop to consider putting on our raingear for the last 30 miles on the Interstate. What the heck, we're too wet to put it on anyway, let's just go. Then we're off - almost - Aud tips at the starting line - no harm done, but a reminder to us all that the rain has made the road very slippery.

During the next 30 miles the sun comes out, dries our backs and we arrive at Munger Moss Motel at 19:30. We put our feet up around the pool - something to drink - delivery pizza on the way…. Looking forward to tomorrow!

Brenda

Dagens avreisetid ble utsatt fra 8:30 til 9:30, dette på grunn av at det skulle prøves å få reparert dekket og at bagasjen til Bjørn og Linda skulle komme. Dekket ble ikke reparert og følgebilen dro til Joplin på et verksted der. Den etterlengtede bagasjen kom akkurat når vi skulle dra.

Vi kjørte direkte til en besninstasjon for å fylle opp tankene. Da det var et lavt skydekke var det flere som valgte å ta på regntøy. Jo lengre vest vi kom, dess bedre vær ble det, så pessimistene fikk svette en del før det ble gjort et stopp. Regnklærne ble tatt av før vi kjørte videre mot Joplin. Vi kjørte gjennom store jordbruksområder med dyrket mark, og der var mange husdyr på jorden. Jeg likte spesielt noen kyr med enorme horn. Vi tok en liten sight-seeing, innover en smal, svingete veg, blant bondegårder og ble veldig fascinert av noen badende kyr.

I Joplin ble tankene fyllt og lunchen inntatt. Harleyen til Endre var endelig blitt fikset og den "lille hvite" ble satt fast på tilhengeren. Vi forlot Missouri og fortsatte inn i Kansas. Her stoppet vi ved Old Riverton Store, en koselig liten butikk med mye fargerike blomster utenfor. Vannsprederen var igang og flere av oss tok en liten avkjølingsdusj. Old Riverton Store hadde massevis av Route 66 souvenirer, så penger ble det brukt. Ved avreisen derfra startet ikke Judy sin Harley, det var bra vi hadde elektriker med oss.

Vi forlot Kansas og fortsatte inn i Oklahoma, tok en liten pause i et veikryss, kjørte litt frem og tilbake (200 m) og fortsatte så på en veldig gammel del av Route 66, mye gress og sand. Kom så inn på bedre vei og fortsatte mot Tulsa (for noen, Tusla).

Vi fant Motel 6 med en gang og fikk en pause foran hotellet før rommene ble utdelt. Mange av oss hadde sett frem til en dukkert i bassenget, men det var stengt for kvelden, så vi fikk nøye oss med en kald dusj i stedet for. Om kvelden ble vi spredt for alle vinder.

En fin dag med mye sol, flott natur, morsomme mennesker og mye kjøring. Med andre ord - en kjempefin dag!

Yvonne

Vi startet dagen med et besøk i Superen for å kjøpe frokost. Senere gikk turen til Harley-butikken, den var stengt når vi kom frem igår.Der kunne en få alt hva et Harley-hjerte kunne begjære og det ble lagt igjen noen dollar der. Så startet turen videre vestover i Oklahoma. Sol og blå himmel gjorde at det ble mange lettkledde nordmenn på veien (seinere røde).

Vi har kjørt gjennom store jordbruksområder med åkrer, skogkledt åser, badende kveg, byene Stroud og Chandler før vi stoppet og spiste lunch på Hillbillee's Cafe i Arcadia. T-shirts og annet Route 66 snop var å få kjøpe. Vi besøkte Round Barn der vi fikk et foredrag om Route 66. Så var det å fylle opp tankene, alle, bensin og vann - før vi la i vei videre vestover. Heidi fikk kjøre Sporsteren og la i vei på Interstaten.

Landskapet endret seg over en bakketopp og "verden" åpnet seg, vide sletter og himmel i alle retninger. Med slike sletter er det vanskelig med himmelretninger og før vi visste ordet av det va vi på vei østover igjen (hjem?).

Vi ankom Clinton ca. kl. 17:00. Vi bor fint på Best Western Tradewinds Courtyard Inn. Rett over veien ligger Route 66 museum der vi fikk omvisning og filmtitting. Det var mye å lære om byggingen av Route 66 og dens videre liv.

Så er dag 5 snart over, det har vært 5 fine dager, hyggelige mennesker, gode kartlesere og turledere. Takker for det som har vært og ser med glede frem til fortsettelsen.

Aud

Happy Birthday, America!

På Independence Day startet vi med frokost på motellet i Clinton. Vi var klare for avreise like før 9:30 etter pakking, informasjon og bensinfylling. Turen gikk på Interstate de første 20 miles før vi tok inn på Route 66. Der kjørte vi gjennom småbyer som Elk City, Sayre og Canute. Canute er en liten by oppkalt etter nordmannen Knut Rokne. Etter en times tid stoppet vi i Texacola for en liten drikkepause. Der ble det utdelt salt-tabletter og Trond tok en pause i bilen.

McLean var neste stopp, og vi har nå ankommet Texas. Judy fikk bot som den eneste for å kjøre mot enveiskjøring. Her så vi også en gammel Phillips 66 stasjon, den minste på turen. Deretter fulgte vi Route 66 gjennom et fabelaktig landskap, det var sletter så langt vi kunne se. Lunchen ble inntatt utenfor Conway. En times stopp ble det før vi satte oss på syklene for å bevege oss mot dagens mål - Amarillo. Her kom vi kl. 15.

Vi ligger på Big Texan Motel. De fleste benyttet den første tiden i og ved bassenget. Det er varmt - 106 F - så en dukkert gjorde godt. Et besøk i souvenirbutikken ble det også tid til- Her har de en levende klapperslange med navnet George. Han blir matet hver onsdag med en levende rotte kl. 20:30.

Etter sightseeing, avslapping og bading møtes vi til middag i Big Texan Steak House kl. 20. Før vi satte oss, fikk vi tid til en tur i baren. Big Texan er kjent for å ha en 2,2 kg biff med tilbehør. Denne skal inntas i løpet av en time, da blir middagen betalt av restauranten. Åsmund og Endre prøvde seg og det var spennende en stund. Endre ga seg, men Åsmund klarte det!!!

Gratulerer, Åsmund (Assmund)!!

Ellers var middagen en av de bedre vi har hatt, både mat og sosialt. Vi ble delt seinere på kvelden - noen slappet av - andre fortsatte på byen.

Tusen takk for en kjempefin dag og tur. Jeg gleder meg til turen videre.

Heidi Christine

Etter Independence Day og biffspising våknet vi opp til nok en nydelig dag. Starten var satt til kl. 10:00 denne dagen. Vi startet med bensinfylling og oppdaget at Åsmund og Hans-G manglet.

Etter ca ett kvarters kjøring stoppet vi på Cadillac Ranch. Der møtte vi Aud og Eivind som hadde hentet sin motorsykkel etter en lekkasje. Like før avreise dukket også de to andre opp, da var hele gruppen samlet igjen.

Etter 56 miles kom vi til Adrian. Underveis passerte vi vidstrakte steppelandskap. Der var vi midtveis på Route 66 og inne i souvenirbutikken handlet vi som vanlig. Etter pausen gikk turen videre gjennom siste del av Texas til vi kjørte av Interstae ved Exit 0 og stoppet i Glenrio. Der sto vi med ett bein i Texas og ett i New Mexico. Samtidig passerte vi også tidssonen til Mountain Time, dvs en time tilbake.

Etter en kort stopp gikk turen til Tucumcari. Dit kom vi kl. 13:00 etter å ha kjørt 122 miles. Vi spiste lunch på forskjellige steder for så å samles til avkjøring kl. 14:30. Landskapet hadde nå skiftet fra flat prærie og stepper til sandfjellformasjoner og canyons. Akkurat som vi husker fra Wersternfilmene.

Etter bensinfylling bar det strake veien mot dagens mål, Santa Rosa. Med strake veier så langt øyet kunne se gikk det unna i 70-80 miles. På Route 66 lå det stort sett oljegrus og her gikk det unna så steinspruten sto. På de mange feristene fikk vi testet dempingen på motorsyklene. Siste del til motellet gikk på Interstate der vi var fremme kl. 16:00. Vi pakket ut og skiftet til badetøy; noen stoppet ved bassenget mens andre fortsatte til the "Blue Hole." Dette er en kilde som er 30 m vid og dyp og holder en konstant temparatur på 18 grader. Den produserer 3000 gallons med vann per minutt.

Etterpå slappet noen av på rommene, mens andre satt ute i finværet.. For vårt vedkommende spiste vi en nydelig middag på en meksikansk reataurant og etterpå gikk vi til ro.

Toril

En ny dag og nye opplevelser!

Dagen våknet med strålende sol og og klar, blå himmel. Mange startet dagen tidlig, og jeg selv måtte bare ta et morgenbad i Blue Hole.

Avreisen ble noe stykkevis og delt. En gjeng dro relativt tidlig, mens hovedfeltet med følgebilen dro til avtalt tid, litt før 9:00. Noen var fortsatt igjen, og avtalen var felles samling ved Harry's Roadhouse, like før Santa Fe. Jeg fulgte til å begynne med hovedfeltet, men etter første stopp dro Brede, Heidi og jeg avgårde på to sykler. Det gikk strake veien til Santa Fe, gjennom et utrolig skiftende landskap, fra flate stepper til mer "rufsete" sandfjell formasjoner. De nærmeste skinte i grønt fra tettvoksende vegitasjon, mens de fjerne lå der med kun konturene synlig gjennom en klar, blålig dis.

Vår pulje trillet inn i Santa Fe kl. 11:00, og det ble tid til besøk på et shopping senter, det lokale bibliotek og lunch. Amerikanske biblioteker er alle koplet opp mot Internett og Heidi oppdaterte sin mailboks og fikk med seg siste nytt hjemmefra. Strålende vær også hjemme - bedre enn på lenge.

Etter lunch på en meget bra indisk restaurant la vi kursen mot sentrum av Santa Fe, men plutselig dukket resten av følget opp, inklusive følgebilen. De hadde "misset" møtestedet, og på vei inn til Santa Fe hadde de også mistet Helge.

Vi valgte å kjøre sammen tilbake til møtestedet, der hadde de andre samlet seg. Heidi og jeg valgte å ta en tur tilbake til Santa Fe for å se etter Helge, uten hell, vi dro derfor tilbake til møtestedet. Flere andre var også på let etter Helge, han ble observert flere ganger, men alltid i motsatt retning. Ingen fikk kontakt med ham.

Gruppen var nå stort sett samlet, vi fyllte bensin og dro til neste avtalte møtested, der de siste etternølerne skulle slå følge.

Etter en kort stopp på siden av motorveien dro vi avgårde, etter at Trond hadde kontaktet politiet med beskjed om å være på utkikk etter Helge. Turen gikk gjennom et vakkert og skiftende landskap, ruten var lagt innom Madrid; et gammelt fristed for 60-tallets hippier. Her stoppet vi i 3 kvarter.

Turen gikk videre gjennom, om mulig, enda bedre western landskap. Noen miles før Albuquerque kom vi inn på I-40, og få minutter senere trillet vi inn til dagens hotell; Best Western - DER VAR HELGE.

Dagen bød altså på noen "viderverdigheter", men også praktfulle naturopplevelser, svingete MC-veier og like praktfullt vær som foregpende dager. Hotellet har bra standard, og nå blir det "skrivepause" mens bassenget skal prøves.

Tid for denne dageens "penneføring." Fin tur i fint vær og fin dag med masse naturopplevelser. Siste info for dagen kom nettopp, vi skal være på syklene kl. 7:30 i morgen tidlig, så med disse avsluttende ord går staffettpinnen videre.....

Bjørn M.

I går kveld ble vi enige om å starte litt før om morgenen pga varmen. I stedet for avreise 8:30 startet vi 7:30. Vi var spente på om alle ville rekke dette, da noen av oss hadde en litt festlig kveld. Vi stilte alle klare til ny dyst på en deilig og kjølig morgen. Dette kjentes behagelig. Vi la i vei på I 40 og tok av på R66 så snart det lot seg gjøre. Arild følte seg dårlig og overlot teten til Chuch med blandet hell. Vi kjørte to ganger rundt samme fjellet, men det var en fin tur i et vakkert landskap, så turen kunne gjerne vært kjørt en runde til.

Nå mente Arild at han var pigg nok til å kjøre videre; noe han definitivt ikke var. Da vi etter en stund skulle stoppe ved "the Great Divide" var han ikke OBS på grus i veibanen ved oppbremsing. Uhellet var dermed ute. Sykkelen veltet og skrenset bortover asfalten. Full oppstandelse. Alle ville gjerne hjelpe. En forbipassernde sprang inn på bensinstasjonen for å ringe etter hjelp. Etter kort tid kom ambulansen. Brenda hadde skadet leggen og ble kjørt til sykehuset i Gallup for røntgen. Heldigvis var ingenting brukket. Etter at vi hadde forklart oss fo sheriffen og "deputy" kunne vi kjøre videre.

Vi kjørte nå R66 gjennom et ørkenaktig landskap til vi kom til Gallup der vi stoppet for lunch. Så gikk turen videre på I40 gjennom et heller goldt landskap, men fascinerende likevel. Langs veien var der et uttall indianerbutikker. Dessverre hadde alle butikkene det samme utvalget, men vi fikk da handlet litt lell.

Etter en tur gjennom Petrified Forest ankom vi hotellet i Winslow der vi fikk vasket støvet av oss; enten i dusjen eller i et grumsete basseng med selskap av maur.

Vi ser frem til morgendagen da vi skal gjennom Grand Canyon.

Linda

Det første jeg har fått beskjed om er at jeg skal hilse fra Endre. Vi startet kl. 9 i flott vær, fint og varmt og kjørte 500 meter til Eagles der vi hørte på musikk og handlet. Deretter fyllte vi bensin. Neste stopp var Flagstaff, derfra reiste vi kl. 12 mot Grand Canyon. Stoppet og fyllte bensin på Simpsons Market, 12 sitteplasser til 27 personer. Reiste så videre mot Grand Canyon.

Startet med fint vær, litt regn før Flagstaff, på med regnklær og kjørte til lunch. Veldig varmt, av med nesten alle klær, kjørte ca 10 miles, Judy kald, det skjønte Tom og blinket for stopp. På med fullt utstyr, resten av dagen i samme antrekk.

Vel fremme ved inngangen til Grand Canyon treffer vi felles kjente fra hemtraktom. Synet vi såg der kan ikke beskrives, bare oppleves.

Derfra kjørte vi på egenhånd til hotellet i Williams, turlederen (Endre) ville ha litt skryt, men det skal også Trond ha for i dag har det vært fin kjøring.

No må jeg bare avslutte for no må vi ut for å få noe mat.

Takk for en fin tur hittil.

Eva

Vi møttes som vanlig ved syklene kl 8:30. Siden vi har så pass kort kjørestrekning i dag blir vi enige om å se oss rundt i Williams før vi setter ny avreisetid kl. 10:00. Williams er en koselig småby med mange små butikker og spisesteder. Spesilet for Route 66 ting fant vi Twisters og Route 66 Magazine & Gift Shop. Der er også et gammelt damplokomotiv som kjører til Grand Canyon.

Vi la avgårde på I40 og svingte av på Exit 139 etter 30 minutter. Arild og Brenda filmet oss på gamle Route 66 - de kjører leiebil etter uhellet og filmer oss i alle tenkelige vinkler. Trond ble så opphengt i filmingen at han svingte av på feil Exit og lot oss andre forlatt på landeveien alene. Etter fem minutter var han tilbake på plass.

Første stopp var Seligman der vi fikk en god latter av eldstebror Delgadillo som serverte drikke og mat med alle mulige sprell. Jeg fikk ikke døren opp når jeg skulle ut - det viste seg at det var dørhåndtak på begge sider.

Etter 45 minutter fortsatte ferden langs R66, rett frem mil etter mil uten en sving, gjennom indianer territorium. Temperaturen var behagelige 24 grader.

Vi tok en vannpause i Truxton og fortsatte gjennom et mer spennende ørkenlandskap med svinger og fjell og merket at temperaturen steg betraktelig. Midt i ingenstedsland fant vi en kombinert souvenir og spisested og stoppet en liten stund. Så kjørte vi strake veien til Kingman og Motel 6 der vi ankom kl. 15:00. Flere valgte å ta en tur til Oatman og Laughlin, mens andre handler på K-Mart eller slapper av ved bassenget.

Vera

Startet fra Kingman kl. 8:45; i rute for første gang. Fylte bensin og neste stopp var Oatman. Der var det en billig og fin lærbutikk. Vera veltet og vi kjørte på egenhånd til Needles. Der traff vi resten av gjengen, spiste lunch og fyllte bensin. Kjørte R66 mesteparten gjennom ørkenen. 42 grader i skyggen, så vi stoppet hver halvtime for å drikke vann og spise salttabletter. De siste 50 miles kjørte vi på Interstate. Vi kom frem til Barstow ca kl 18:00, da var det godt med en kald øl. Vi lengtet etter en tur i svømmebassenget, men det var dessverre stengt.

Eivind

Siste dagen på turen er her..... våknet veldig tidlig (5:30), litt nervøs i magen med tanke på trafikken i LA. Vi kom avgårde fra Barstow kl 8:00. Dro ut på I15 og kjørte der litt over en time før vi stoppet for å fylle bensin og spise litt. Drøyet der til kl 10:00 for at trafikken skulle "løye" litt. Så tok vi veien mot Santa Monica på I10. Trafikken var stor og stressende for en gudbrandsdøl, men det gikk greit. Jeg pleier å si at jeg aldri er så tett ved å bli religiøs som når jeg kjører Harley i fine omgivelser, men det var helt andre tanker i mitt hode når trafikke var som verst.

Alle kom vel frem til Santa Monica kl. 11:30, med unntak av Arild og Aud. Girpedalen datt av en halvtime før vi nådde kysten. Vi spiste og koste oss til 14, må nok bryte sammen og tilstå at det var en del "fint" å se på beachen.

Vi salte opp for å ta siste biten inn til Eaglerider for å levere syklene. Alt gikk greit og etter et par timer var vi på hotellet. Godt å vite at alle er vel fremme.

Turen kan ikke beskrives - den må bare oppleves og kan absolutt anbefales.

Tom