| Tur 3 | 2001 |
Vi overnattet på Hacienda hotell i LA. Etter å ha spist en bedre frokost på hotellet ble vi hentet kl. 7:45 og kjørt til Eaglerider. Her ble alle papirer ordnet og sykler utlevert. Kjørte fra Eaglerider kl 10:15, ut av byen. Det var en opplevelse å få kjøre fra 6 til 2 felt vei i all den trafikken. Bensynfylling ca 5 miles fra LA. Hadde deretter en liten vannepause i stigningen til Big Bear. Det var kolossalt med svinger opp og ned San Bernardino fjellene. Spiste lunch på Dennys i Big Bear. Kjørte deretter gjennom ørkenen 49 varmegrader og bensinfylling i Lucerne Valley. Kjørte videre gjennom ørkenen mot Barstow - fantastiske veier, rette strekk og kolossalt varmt. Møttes på plenen utenfor motellet kl 18:00 til sammenkomst og orientering om dagens og morgendagens etapper. Skal møtes kl 19:45 for å spise middag.
Alf-Eirik |
Klokken åtte er vi klare til å dra fra Barstow. Allerede kjenner vi at dette kommer til å bli en veldig, veldig varm dag. Dagens etappe går til Kingman med flere stopp underveis.
For å komme fortest mulig gjennom ørkenen velger vi å kjøre Interstate fremfor Route 66. Vel ute av Barstow er vi i ørkenen, mil etter mil etter mil med rette veier, så langt øyet kan se.Det er ikke mange svinger vi tar gjennom ørkenen. I det fjerne sliter et lokomotiv seg fremover med vogn etter vogn på slep. Første stopp er kl. 9 i Ludlow, der vi fyller bensin og vann. Varmen er ikke så ille enda. Langs veien passerer vi veiarbeidere som er i full gang med asfaltlegging. Vi misunner dem slett ikke jobben i denne varmen. Nå begynner det nemlig å bli veldig varmt. Neste stopp er kl 10:30 og vi fyller våre varme og tørste kropper med vann. Så er det ut på en ny etappe. Vi sitter kun i T-skjorte og bukse, men det føles som om vi har fullt kjøreutstyr på. Varmt, varmt, varmt! Klokken 11:30 stopper vi i Needles for ny bensinfylling. Nå er temparaturen oppe i 45 grader. Kl. 12:00 kjører vi over Colorado River og en halv time senere er vi i Oatman. Her er det bare å ta det med ro, så vi ikke kjører ned noen av eslene som går fritt. Lunch inntas på Oatman Hotel hvor besøkende har dekorert vegger og tak med en-dollar sedler med navnet sitt på. Noe vi også gjør. Oatman forlates kl. 13:30 og vi kjører opp Sitgreaves pass. På toppen stopper vi for å ta bilder og nyte utsikten. Ord og bilder kan ikke beskrive dette. Det må oppleves! Vi har nå kjørt en del på R66. Klokken 15 er vi i Kingman oh sjekker inn på motellet. Det tar ikke lang tid før de første er i bassenget. Dette har vi sett frem til lenge. Etter en tøff og varm dag er det utrolig deilig å kjøle seg ned i bassenget, selv om vannet ikke er så veldig kaldt. Etter noen timer ved bassengkanten er det klart for gjennomgang av morgendagens etappe og middag. Noen velger Taco Bell, andre McDonalds. Dagen avsluttes med sosialt samvær ved bassenget. Det har vært en utolig dag! Hans-Petter |
Dagen starter med godt og varmt vær. Vi fyller bensin før vi drar mot Williams og klokken har passert 10. Første stopp er i Hackberry, en gammel og fascinerende bensinstasjon som nå fungerer som souvenir butikk. Som sistemann ut av butikken fikk jeg beskjed om at hvis det var noe vi ville ha, så skulle hun sende det over hele verden.
Neste stopp er Seligman der vi ankommer ved lunchtid. Inntar fastfood hos en artig person, han likte å skøye. Etter å ha tittet litt her og der drar vi videre mot Williams. Det blir merkbart kjøligere og vi ser mørke skyer foran oss som har lyn og torden i seg. Før jeg går videre må jeg bare få med at idag har jeg kjørt den lengste rette strekningen noensinne. Det var før Seligman og strekningen var 15 miles lang. Ved ankomst Williams venter nok et besøk i en souvenirbutikk. Når vi er ferdige der og kommer tilbake til syklene, kommer det en regnbyge som varer i ti minutter. Etter nok en fin dag på motorsykkel tar vi inn på Mountainside Inn. Hittil har alle moteller vært av meget god standard. I dag fikk vi den første nødstopp på en av syklene. Det var heldigvis ikke av alvorlig karakter, men irriterende for den det skjer med (årsak: neseblod). Det er blitt ettermiddag og noen er samlet på utsiden for å prate og kose seg. Stemningen er meget god. På vei til sentrum senere på kvelden fikk vi litt Western underholdning i hovedgaten. Kvelden ble avsluttet med middag på Cruiser 66 restaurant. Live musikk fikk stemningen ytterligere opp. Personlig savner jeg litt mer informasjon om de stedene vi stopper. En liten omvisning på overnattingsstedet, dvs i distriktet. Vel, nok om det. Turen hittil har vært helt topp med mye nytt og spennende. Jan |
Dag 4: Williams - Winslow |
Møter presis kl. 8:30 og fyller bensin før vi setter kursen mot Grand Canyon. Været er behagelig litt kaldere enn i går. Vi er kommet frem til det første utkikkspunktet som heter Yaki Point. Det er helt fantastisk, kunne ikke tenke meg noe mer storslagne fjellformasjoner. Noen i gruppen snudde for å prøve helikoptertur, men det ble ikke noe av det. Vi møttes så ved det siste utkikkspunktet der det var et stort tårn vi kunne gå opp i. Dette var på Desert View. Kjørte så til Chevron for å fylle bensin og spise lunch, som ble gjort på en kafeteria inne i et supermarked.
Kjørte så gjennom Flagstaff, den mest siviliserte byen hittil på turen. Hadde en stopp ved Twin Arrows, mye vind i dag. Vi er kommet til Travelodge motell. Vi prøver å finne noe å spise, men alt er stengt. Finner så Papa Gayo's, det var litt av et sted. De søkte etter bartender og flere kunne tenke seg den jobben. Vi har spilt biljard og kort mens vi ventet på maten - og den maten ... det ble mye fliring. Nå sitter vi utenfor rommene og prater, atter en kjempefin dag. God natt! Monika & Finn |
Dag 5: Winslow - Albuquerque |
Dagen startet med leting etter mat, så møttes vi kl 8:30 for oppstart. Første stopp var ved et gatehjørne som er oppkalt etter en sang av Eagles "Take it Easy." Tok bilder og besøkte en souvenirbutikk. Fylte bensin i Jack Rabbit og besøkte en indianerbutikk i Holbrook. Kjører nå gjennom Navajo indianernes land.
Kjørte så gjennom Petrified Forest og Painted Desert, en park med trær som har blitt til stein - helt utrolig. Spiste lunch i Gallup og stilte klokken en time frem. Fylte bensin samme sted. Kjørte videre gjennom indianerland med fantastiske fjellformasjoner som man bare ser på film og ventet hvert øyeblikk å se indianere på fjelltoppene. Krysset mange små elver, men det var lite vann å se. 5 sykler forlot oss før Albuquerque for å ta en annen vei inn til byen. Det begynner å kjennes i lår og rumpe. Været har vært flott idag også. Vi overnatter på Best Western, flotte rom. Nå slapper vi av ved bassenget, det er bestilt pizza. De 5 som forlot oss kom ikke før ca 23. Ha ei god natt! Ann-Rita |
Dag 6: Albuquerque - Santa Rosa |
Våknet opp til regn, helt grått vær. Spiste frokost på hotellet, dette var inkludert. Møttes så kl. 8:30 og ble enige om å dra avgårde, selv om det regnet. Fra Albuquerque kjørte vi mot Santa Fe, gjennom en hippieby kalt Madrid (der mange drev med meitasjon). Neste stopp var Harley forhandleren i Santa Fe. Her tittet vi litt og kjøpte utstyr, før vi ble enige om å kjøre utenfor Santa Fe da det ville bli vanskelig å holde gruppen samlet gjennom så mange lyskryss. Spiste så i Las Vegas på Pizza Hut, der til og med Trond var fornøyd med lunchen.
Neste stopp var Dilia hvor Jesse James giftet seg. Sjekket inn på motellet i Santa Rosa før vi dro avsted til Blue Hole for å bade. Etter dette hadde vi møte ved bassenget kl. 19:30 etter at to av deltagerne kom tilbake fra museumsbesøk. Kvelden ble avsluttet med middag på en restaurant i nærheten av motellet. Nok en fin dag, men dessverre mye regn. Håper på bedre vær imorgen, når vi skal inn i Texas. Natta, sov godt! Jon-Magnus |
Dag 7: Santa Rosa - Amarillo |
Våknet opp til fint vær og varme. Avreise presis kl. 9:00. Kjørte R66, fylte bensin kl. 10. Deretter gikk R66 over til grusvei ca 15 miles. Torild og Finn hadde en neste-velt pga mye løs grus og leire. Ankom spøkelsesbyen Glenrio, på grensen mellom New Mexico og Texas, hvor vi sto mellom to tidssoner. Deretter tok vi I40 til Adrian hvor vi spiste en god lunch. Restauranten skaffet tilveie en guide for å besøke en ranch flere miles innover prærien. Etter ca 20 minutter gikk bilen til Eaglerider i grøfta. Det hadde regnet og veien var veldig glatt slik at vi måtte snu.
Guiden vår var veldig pratsom og hyggelig, og guidet oss gjennom sentrum i Adrian. Vi hilste på stedets postmester og vi fikk hver vår 75 års jubileums konvoluttmed stempel og frimerke. Fra Adrian tok vi I40 til Caddilac Ranch, der 10 Cadilaacer sto med fronten parkert i jorda. Kjørte så videre til Amarillo der vi skulle overnatte. Vi samles til middag ved Big Texan Steakhouse, hvor David var utvalgt til å spise en 2,2 kg steak på en time. Dessverre lyktes han ikke. Det var slutten på nok en fin dag! Arild |
Dag 8: Amarillo - Clinton |
Nok en fin morgen med strålende vær. Avreise kl. 10. Kjørte fort et stykke på Interstate før vi fortsatte på Route 66. Hadde en stopp, Conway, hvor vi fylte bensin. Fortsatte videre på Route 66 gjennom Groom og videre til Alanreed. Kjørte så til McLean hvor vi var innom Devils Rope museum og Route 66 museum. Temperaturen var rundt 35 grader.
Kjørte så ut på Interstate og inn i Oklahoma. Vi kjører gjennom 100 lengdegrad ved Erick og der tar vi lunch. Temperaturen har nå steget betraktelig og er nå oppe i neste 50 grader, luftfuktigheten tatt i betraktning. Vi kjører så til Elk hvor vi fyller bensin. Deretter bærer det rett til hotellet i Clinton. Ser nå frem til å kaste meg i bassenget. Vi er fremme kl 16. Her har også Elvis overnattet. Senere var vi på Route 66 museet før vi gikk for å spise middag. Kvelden ble avsluttet med en bowlingrunde. Det har også i dag vært en utrolig dag. Nina |
Dag 9: Clinton - Tulsa |
Sto opp kl 7 til en strålende dag. Fikk i oss litt frokost før turen startet kl 8:30. Første timen gikk gjennom landskapet Okiene kom fra. Det var nett som om at man kunne vente at Tom Joad skulle stå å haike langs veien. Så gikk turen videre til Lucilles bensinstasjon. Hun startet med salg av brennevin og øl etter at Interstaten ble åpnet. Så gikk turen videre til Oklahoma City hvor vi fylte bensin. Deretter fulgte vi Interstate et stykke før vi igjen tok av på R66.
Vi stoppet i Arcadia hvor vi hadde lunch på Hillbillees Cafe. Etter lunch gikk vi for å se på den runde låven. På grunn av varmen blir det til at man beveger seg på beina minst mulig. Resten av turen til Tulsa går på Route 66, gjennom byer som Chandler og Stroud. Sistnevnte fikk oppleve en tornado for noen år siden som gjorde stor skade på deler av byen. Disse småbyene er sjarmerende, men vi kan ikke stanse overalt heller. Nå skal vi ut til middag. Det har vært en flott dag, med kjøring gjennom et mer fruktbart område enn tidligere. David |
Dag 10: Tulsa - Lebanon |
Avreise fra Tulsa kl. 9 i stekende sol og høy luftfuktighet. Gradestokken viser 30 i toppboksen på sykkelen. Etter å ha fylt bensin spiser vi en bedre frokost på Metro Diner i Tulsa. Kl 10:45 forlater vi Tulsa via Route 66 til Catoosa hvor vi besøker den blå hvalen; som er en skulptur av en hval laget av betong med badetrapp og stupetårn. Hvalen ble gitt i erstatning for en glemt bryllupsdag.
Senere kom vi til Foyil (Andt Paynes hjemby), der vi besøkte verdens største totempel. Ankomst ca 12. Her ble det filmet fra alle kanter på vei tilbake til R66. Veien videre til Galena i Kansas var veldig fin med maisåkre og kveg langs veien. Noe kveg badet (heldiggriser). Bensin ble fylt kl. 13:45 og det var 40 grader. Kl 15 var vi Riverton og spiste sjokolade da det ikke ble lunch den dagen. Der traff vi en mann som kunne snu beina bakover - umulig å følge i hans fotspor. Rainbow Bridge ple passert og fotografert ca kl 15:30. Etter Kansas kom vi til Missouri der vi fulgte I44 i endeløse miles i stor hastighet. Veidekket var dårlig med mye trafikk og stress. Ved Exit 61 fylte vi bensin og vi hoppet av Interstaten og reste av følget for å følge R66 frem til Lebanon. Underveis prøvde vi å kjøre gjennom en dyrehage med ville dyr, men med motorsykkel var faren for å bli spist stor. Vi ble nektet adgang. Etter flere pauser møtte vi resten av følget kl 20 i Lebanon. Middag ble spist på en restaurant i byen som fremdeles var åpen. Dagen var fin, men til dels strevsom. Toril |
Dag 11: Lebanon - Springfield |
Avskarket gikk tidlig denne dagen og kl 8 var vi avsted, opplagte og forventningsfulle til dagens begivenheter. Vi kjørte rett ut på R66 som vi fulgte i tre kvarter før vi fylte bensing. Deretter fulgte vi Business 44 loop inntil vi igjen var inne på R66. Vi kjørte også på den første asfalterte 4-felts veien som ble laget på R66. Ikke lenger vedlikeholdt, men fullt kjørbar.
Kl. 10 ankom vi Nostalgia Gift Shop etter mye kjøring på R66 og litt på I44. Butikken var stengt siden det var søndag. Gamle biler sto oppstilt, blant annet en eldre Mustang og VW-boble. Etter 15 minutters hvile og benstrekk dro vi til St. James Vinery. Men vi kom tre kvarter for tidlig, det var fremdeles ikke åpnet. Dermed tok vi Interstaten rett til Stanton. Her gjorde vi et langt opphold, fra 11 til 13:30 slik at alle fikk mulighet til å besøke Meramec Caverns og spise lunch. En guidet tur gjennom grottene tok 1:30 time. Etter en time på I44 tanket vi rett før St. Louis. 20 min. hvile og veien gikk på diverse Interstates utenom St. Louis. 15:40 var vi ferdig med St. Louis og motorveier og vi ruslet videre på gamle R66 med veinummer Illinoi 4. Rett etter at vi startet på denne veien (exit 33 på I44) hadde vi 20 minutters pause på en bar. Koselig sted. Kl 17 ankom vi Carlinville der vi stoppet ved musikkpaviljongen. Dessverre uten musikk. Etter 20 min pause var vi tilbake på R66 før vi svingte ut på I55 for å treffe rett på motellet. Fremme kl. 18 - trette, noe slitne, men kald pils og bassenget ventet. Fin dag. Finn |
Dag 12: Springfield - Chicago |
Sto opp til en disig dag og 29 grader. Kjørte fra Springfield kl 8:30 etter at alle hadde fylt bensin. Vi fulgte I55 til Dixie Truckers i McLean. Der hadde vi muligheter for å kjøpe souvenirer, kaffe og do-nuts. Fra McLean kjørte vi R66 til Funks Grove der vi smakte på sirup og kjøpte med oss krukker hjem. Fortsatte så til Dwight der vi fylte bensin.
Etter Dwight kjørte vi I55 direkte mot Chicago, kun avbrutt av et lite stopp der de som ville kunne ta på regntøy. Rett utenfor Chicago fylte vi bensin på nytt slik at alle syklene ble levert tilbake med full tank. Syklene ble levert kl. 14 og da hadde jeg kjørt 2603 miles fra Eaglerider i Los Angeles. Det har vært en fantastisk opplevelse!! Vi hadde ikke før levert syklene så begynte det å regne. Vi ble hentet av taxi som tok oss til Congress Plaza Hotel der vi fikk utlevert rom. Alle møtte kl. 19 til felles middag og en runde på bluesklubb ut i de sene nattetimer. Ståle |